Høsten er høysesong for strikk og håndarbeid. Jeg er så heldig å få lov å reise rundt flere steder i landet og introdusere meg og mitt, holde kurs, selge bøker og tøynett, snakke med damer som har strikket i langt flere år enn jeg engang har levd, veilede andre i opp og ned på strikkepinner, ha gode diskusjoner om vask eller ikke vask av strikketøy, hilse på garn og menneskene bak det, og kjenne på den utrolige stoltheten, arven og kunnskapen vi har rundt strikking og håndarbeidet som håndtverk.
Akkurat nå sitter jeg på toget på vei hjem fra Rakkestad, hvor jeg ble invitert av bygdekvinnelaget til å holde foredrag. Jeg har fått dele av mine ideer rundt strikking, og får med meg hjem en fantastisk høstbukett spesiallaget til meg, og en glede over å ha fått lov å delta i et lite øyeblikk av livet et helt annet sted. Jeg visste lite om hvilket engasjement som bygdekvinnelag rundt om har, et slags husflidslag med politisk agenda, er det lov å si? Jeg tror jeg sier det, mest fordi det var veldig lett å dra paralleller til mitt eget husflidslag Gamle Oslo, som gjør en fantastisk innsats i nærmiljøet og tar vare på og deler gamle tradisjoner med unge i området. Så er det heller lov å være uenig.
Dette skulle egentlig være et innlegg om de fine tingene jeg kjøpte på Fredrikstad Strikkefestival i helgen, (jeg har omtrent bare snudd i døra hjemme og spurta tilbake til Østfold igjen) og de spennende historiene rundt de, så her kommer den delen også:
Innlegget er ikke sponset, bare entusiastisk.